Synd at tvillingbroren min ikke har egen blogg. Her skriver han godt om hvitryggspett
Dendrocopos leucotos og galskapen som ligger i å fjerne alle spetter fra
Norsk rødliste 2010. Det er ingen grunn til at Hvitryggspett skal gå ned fra NT-nær truet til LC livskraftig bestand. Vi undret oss også over at dvergspett ble klassifisert som VU-sårbar i
Norsk rødliste 2006 over hvitryggspett som bare ble vurdert til NT i 2006. Det er også underlig at havhest, som hekker overalt på Shetland og som har hatt en kraftig økning på Vestlandet siden 1980, er vurdert som NT* i 2010.
Så jeg spør sammen med tvillingen: Har det gått politikk i Rødlistevurderingen? Er det er lettere å være være tøff i tryne mot fiskeriinterressene langt ut i Nordsjøen, når man selv sitter inne i skogene i Trøndelag? Der hvor bøndene fnyser av verneskog!
Homme i Vest.Agder har vært base for det Svenske Hvitryggprosjektet siste 10-20 år. Foto: Atle Grimsby
Les Geir Grimsby sitt e-post rundskriv:
Jeg viser til nye rødliste for fugl 2010
Jeg stiller meg helt uforstående til hvordan Hvitryggspetten har blitt ekskludert fra rødlista.
viser til NOFrapport nr 6-2001(Stenberg 2001) samt Ornis Norvegica Vol.27-2004 (Stenberg) Estimert totalbestand 1800 par i Norge. Fordi bare 60% av de teritorielle par i en livskraftig populasjon okkupert(Stenberg & Carlson 1998). Altså 1080 par/år !
Dette utgjør ca 90% av fennoskandinaviske bestand. Hvor Stenberg også peker på sårbarheten av bestanden (Virkkala et.al 1993) Finsk bestand på ca.1000 par i 1950 redusert til 30 - 50 par i 2004 ved en halvering av løvskogandelen.
Europas sjeldeneste spett, fragmentert til små populasjoner i Pyrreneene og Alpene, samt skandinavia der Norge huser en stor andel. Her har Norge ett narsjonalt ansvar for denne art i fennoskandinavia.
Dersom Hvitryggspetten var god nok for (IUCN)kriterier i 2006 hvordan kan den ved (IUCN) kriterier i 2010 falle ut??
Ingvar Stenberg(pres.medd,), Kjetil Aa solbakken (pers.medd) og Svein Grimsby (pers. medd.) har ikke blitt forespurt om bestandsendringer. Hvordan Artsdatabasen kan konkludere med økende bestand uten å konsultere miljøet i kjerneutbredelsesområdet
Jeg er på grensen til å kalle det en 'økologisk katastrofe' å ta bort alle spetter fra rødlista
* Fragmentering: Hvitryggspetten er i dag en svært presset art. Med små og få egnede hekkebiotoper. Når en hekkebiotop forsvinner og krav til areal fører til fragmentering og innavl? Mener at hvitryggspettenbør stå i katogeri 'VU' (sårbar) * kunnskapsmangel (føre var prinsippet)
* Symbol art: Der vi finner hvitryggspetten finnes flere rødlistede lav-,bille-sopp-arter en paraply-art i forvaltnings- øyemed vi finner også de andre spettene ;husbyggere for andre fugler og flaggermus.
* Ansvar : Det blir for meg litt 'lotto' feil når feks.arter som Sivhauk og Lerkefalk Arter som er i utkanten av sit utbredelsesområde i Norge står på en Norsk rødliste Framfor hvitryggspeten som jeg mener vi har hovedansvar for våre naboland. Sverige bruker årlig milionbeløp på å restuere store skogarealer for å redde/gjenninføre arten.
Finsk bestand? Baltisk bestand nå som norsk industri flytter dit ,energibehov ,brensel??
* Næring: fiske,jordbruk,skogbruk og høyfjell forvaltning av alle arter Det å sette alle sjøfuglerinn på rødlista? Her må det sammarbeides Rødliste på fisk, næringsgrunnlaget tobis og slid Her må man se på økosystemer, forvalter man eks lunde forvalter man også alke/lomvi/krykkje, i skogen andre spetter ets..
* NYTT MOMENT : Økte Kraftpriser
Høyere strømpris = satsing på bio-brensel og ved hogst = større fragmentering i bestand.
I Vest-Agder finner vi ofte Hvitryggspetten der det ikke er Økonomisk- /Topografisk fremkomlig for hogst. kunn god forvaltning og fronting av arten(markedsverdi) i næringen holder den på plass. hva vil skje når den mister sin rødliste-status.?